The Lost and Found
Gretchen Parlato

Tenke seg en bevegelse med elegante myke skritt på hvite brasilianske strender, og strømlinjede små dønninger i det våte element som lager smilefjes etter seg når det varme vannet trekker seg tilbake. ” The Lost and Found” er et album som er vanskelig å beskrive uten å nevne lys, vann og seine sommerkvelder. Albumet gjør det også lettere å telle dagene ned mot deilige strender med varme og sol. Når favoritten “Alõ, Alõ” fyller rommet føles det som en evighet siden jeg lyttet til en jazzvokalist av dette formatet. Dette er et perleskrin som inneholder alle farger og som gir deg en berusende lykkefølelse. Gretchen Parlato bidrar sterkt til at vokal jazz får ny næring.

Blue In Green ( M Davis)

Jazzartister er stadig i bevegelse og har ofte ambisjoner om en forandring. Orkestre av ulike størrelser varer stort sett ikke lengre enn to soloppganger. Skiftene fra trio til kvartetter – og at man er innom en duo i ny og ne gjør en stakkar helt svimmel.  Det skjer heller ikke en sjelden gang at en svært aktiv jazzkarriere kan føre til at artistene dukker opp på ulike plateomslag og i mange forskjellige plateselskap (labels). Da kan et ekstra kart og kompass være nødvendig førstehjelp, i hvert fall når artistene er i ferd med å skifte plateselskap. Det finnes mange eksempler på det. Den talentfulle trompetisten Jeremy Pelt har på tross av sin korte karriere utgitt flere album både på store og små selskaper eks Criss Cross, High Note Warner Bros. etc.  Pelt er en vagabond i faget som  liker å ha “fasadeendringer” og skifter adresse like ofte som et reisende sirkus. Dette kan være en jazzmusikers drøm eller helvete, men hvis lykken står dem bi og går i oppfyllelse, får de kanskje en kjapp exit ut av en musikalsk og/eller økonomisk hengemyr.  Kreativ identitet kan ikke alltid settes ut på anbud.  Det er dog mer forståelse for at dagens jazzartister må eller vil overlate kapteinsbindet på armen til aktøren med dollars i blikket.  Slik er det og slik bør det være for sterke sjeler. Kreative sjeler med hjerte for musikken sin skal ikke bare få sin lønn i himmelen – de skal jo leve også! Jazzgitaristen Wes Montgomery fikk mye grov pepper i sin tid for å selge seg, og ble i følge jazzpolitiet den gang beskylt for å være en del av pengegaloppen.

Criss Cross Jazz

Uavhengighet er nøkkelordet for små selskap. Lykken for en konsertglad jazzmusiker er å kunne velge mellom mange av de selvstendige plateselskaper som er etablert med samme idé og prinsipp. Det nederlandske plateselskapet Criss Cross Jazz  er et slikt eksempel. Det har spesialisert seg på amerikansk jazz.  Criss Cross ble grunnlagt i 1980 av Gerry Teekens, en trommis og tysk professor. Denne disippel-gründeren var inspirert av Thelonious Monk’s 26. album Criss Cross ingen tvil om det.

Criss Cross Jazz utgir ca 20 album i året. De er kjent for sine enkle, firkantformede og lite fargeglade forsidebilder.  I dette fornemme og kreative selskap kan unge og eldre, fremadstormende og superkreative jazzmusikere få oppleve sitt hellige Mekka som for tiden er  plassert geografisk i New York´s jazzmiljøer.
En favoritt:

Her er noen artister som har gitt ut sine verker på Criss Cross Jazz de siste årene:

Her er en smakebit (dog med litt engelsktekst)

Hev blikket. Se for deg et spill av farger med glade mennesker i festgater i RIO utstråler alt det vi savner etter en våt/ kald grå /grønn/ kvit vinter i Norge. Det er et sterkt ønske at den portugisiskspråklige sambaen og bossanovaen får en rask oppblomstring på våre breddegrader.

Her er en smakebit

Heldigvis er det blitt litt mer plass til soulmusikken, en fjern slektning, i stort format på store norske jazzscener som f.eks Sharon  Jones på Tubaloon under Kongsberg Jazzfestival 2012. Da bør dette videreutvikles og utvides og gis mer plass for ektefødt bossanova og samba på originalspråket. Fytterakkern så det svinger.
me til skjorta er gjennomvåt og beina verker..

Her er en smakebit

IVAN LINS

Her er en smakebit

NICOLA CONTE – HIGH JAZZ

All About Jazz Presents:

1. Eple Trio med Karl Seglem
Denne særpregede og originale trioen består av Andreas Ulvo (piano), Sigurd Hole (bass) og Jonas Howden Sjøvaag (trommer). Med sin lyriske og til dels neddempede musikk henter de tydelig inspirasjon fra Jan Johansson og nordisk tradisjonsmusikk, men vi fornemmer også impulser fra klassisk musikk, som Bach og Debussy. På festivalen vil trioen først spille alene, før saksofonisten Karl Seglem slutter seg til dem. Seglem er en av landets mest personlige musikere, med ett bein solid i jazzen og det andre minst like solid i ulike former for tradisjonsmusikk. Han fikk norsk jazz’ høyeste utmerkelse, Buddy-prisen i 2010.

2. Stian Westerhus, Eivind Aarset, Sidsel Endresen og Thomas Strønen
Her møter vi noen av norsk musikklivs mest spennende og utfordrende profiler. I utgangspunktet er dette to duoer, Westerhus/Endresen og Aarset/Strønen, men det ligger vel i korta at nye konstellasjoner kan oppstå…

3. Elephant9 med Reine Fiske
Elephant9, med Ståle Storløkken, Nikolai Eilertsen og Torstein Lofthus, har satt fyr på mange
publikummere med sin usedvanlig spreke jazz-rockvariant. Mange har hørt dem, men konserten på Kongsberg blir noe nytt, for her har de med seg den svenske gitaristen Reine Fiske. Han er mest kjent fra bandet Dungen. ”Reine Fiske spiller finest rock-gitar i hele Skandinavia akkurat nå”. (Dagsavisen).

4. Mats Eilertsen SkyDive Quintet
Mats Eilertsen har markert seg som en førsteklasses bassist gjennom flere år. Etter hvert har han også satt sammen noen veldig spennende band, og denne SkyDive Quintet er trolig et foreløpig høydepunkt. Dette er vakker og intens musikk der særlig den fine saksofonisten Tore Brunborg viser hvilken kvalitetsmusiker han er. ”Here is contemporary European jazz of the highest quality”. (Stuart Nicholson i Jazzwise).
Mer info og bilde: http://www.matseilertsen.com/groups/mats-eilertsen-quartet/

5. Per Jørgensen and Friends
Trompeteren og vokalisten Per Jørgensen er en av de mest personlige og uttrykksfulle musikere man kan høre. Nå kommer han til Kongsberg med et splitter nytt band, og de musikerne han har valgt ut skaper store forventninger: Sigbjørn Apeland (orgel, harmonium), Morten Qvenild (tangenter), Morten Skage (elbass) og Terje Isungset (trommer).

6. Jon Balke Magnetic Book
Jon Balke har vært en veldig sentral musiker i norsk jazz helt siden 1970-tallet. Stadig kommer han med nye, interessante prosjekter. Med sitt ”Magnetic North Orchestra” høstet han stående applaus på Kongsberg Jazzfestival i 2005. Nå er han tilbake med ”Magnetic Book”. Etter konserten på Oslo Jazzfestival sist sommer, skrev Svein Magnus Furu:”Det var ikke billige triks som fikk hårene på ryggen til å reise seg i Jakobs kirke. Jon Balke navigerer til sin magnetiske pol med et herlig orkester, sterke komposisjoner og en klar musikalsk visjon som kompass”.

7. Arve Henriksen Percussion Trio
Arve Henriksen kan etter hvert høres i mange ulike konstellasjoner. Her kommer han med to trommeslagere, Audun Kleive og Helge Nordbakken. Kleive trakterer ikke bare trommer og perkusjon, men også diverse elektronikk. Nordbakkens trommesett og trommespill viser at han er vår fremste etniske trommeslager. Arve Henriksen spiller selvfølgelig trompet, men også han gir seg elektronikken i vold, og litt keyboards blir det også. Trioens improviserte forløp kommer til å gi lytterne frydefulle overraskelser og herlige gledessjokk.

Rikskonsertene avslutter sin siste sesong med et Storband på hjul og en Grand finale! Swingjazzen får sin velfortjente hyllest med et svingende storband i turnébussen med the good ol’ days!  Rikskonsertene gjør en reise tilbake til New Yorks jazzklubber og blankpolerte dansegulv på den tiden da the ladies of jazz kunne kunsten å forføre.

På scenen står fire stjernevokalister og et 12-manns jazzorkester med musikere fra Norge og Skandinavia (Sverige, Danmark). Det hele pakkes inn i et gjennomregissert, profesjonelt storformat med visuell spenst og en scenografi som speiler tidskoloritten. Her utfordres  den amerikanske jazzens stilskapende veteraner og løfter musikken til nye høyder! Kveldene er ikke bare en feiring av musikken tidligere generasjoners musikere spilte. Det blir også swingenede aftenere som viser at musikken på ingen måte er glemt eller utdatert. Heller tvert imot.

Swingjazzen har som kjent etterlatt seg sterke avtrykk i jazzhistorien over hele verden, og lever i beste velgående den dag i dag. Mange av de mest legendariske evergreens stammer fra denne tidsepoken, og er noe de fleste kjenner til. Klassiske og tidløse låter som er kjente og kjære for mange.

Repertoaret til vil være en hitparade av standardlåter, moderne og tradisjonelt på samme tid, i ekte swingjazzånd og med et sus av legender, som Duke Ellington og Count Basies storband og vokalister som Billie Holiday, Ray Charles og Ella Fitzgerald. Møt opp alle som kan til en humørfylt, svingende og virtuos kveld med noen av våre ypperste skandinaviske jazzutøvere!

Vokalister:
Sinne Eeg (DK), Kirsti Huke, Odd René Andersen og Ingar Kristiansen

Storband:
Trompet – Marius Haltlie, Erik Eilertsen, Kåre Nymark
Saksofon – Klas Lindquist (SE), Knut Riisnæs, Håvard Fossum
Trombone – Kristoffer Kompen, Jørgen Gjerde.
Gitar – Gustav Lundgren (SE)
Piano – Torgeir Koppang,
Bass – Daniel Franck (SE)
Trommer – Hermund Nygård
Her er stoppestedene:

21.03 FREDRIKSTAD
Blå Grotte

22.03 LARVIK
Bølgen

24.03 LILLEHAMMER
Kulturhuset Banken

01.04 VOSS
Vossajazz

20.04 ARENDAL
Arendal kulturhus

22.04 OSLO
Den Norske Opera & ballett

Tord Gustavsen 2008:

Den snart 40 år gamle bassisten Christian McBride er uten tvil den mest produktive musikeren for tiden. Han har vært med på over 40 CD-innspillinger de siste 15-20 årene. En bragd selv Elvis Presley ikke fikk oppleve  i sine velmaktsdager. Christian McBride sover aldri i timen. Han har samarbeidet med et kobbel av musikalske superstjerner og musikere fra inn og utland (utenfor USA).

McBride lot seg til slutt overtale til  å lage et solo-album i 2003 og gjennombrudd kom med albumet Vertical Vision. Den jaco-inspirerte spillestilen til Christian McBride går som en mørkerød tråd på de positive blå-kopi-rillene. Ganske sikkert tilgitt av himmelorkestermedlemmet og fretless bass iconet Jaco Pastorius som gjorde helt vanvittige ting sammen med Joni Mitchell på ” Don Juan´s Wreckless Daughter”.

Siden 2000 har McBride frontet akustiske, jazz, fusion og funk med sitt ensemble “The Christian McBride Band”, som er det  mest berusende, minst forutsigbare jazz orkesteret LIVE i dag.

i 2008  sluttet McBride seg til supergruppen til John McLaughlin, Chick Corea, Kenny Garrett og Vinnie Colaiuta. Jazz fusion bandet har det ambisiøse navnet Five Peace Band. De ga ut sitt første album i februar 2009, og avsluttet sin verdensturné i mai samme år. En liten kuriositet til slutt : Brian Blade overtok plassen i turnébussen til trommeslageren Vinnie Colaiuta.

Her er en liten smakebit på den meget omfangsrike bassisten sine album-partnere opp gjennom de siste tiårene:
Han har opptrådt og spilt med et stort antall jazz legender og ensembler, blant annet Freddie Hubbard, Joe Henderson, McCoy Tyner, Herbie Hancock, Pat Metheny, Diana Krall, Roy Haynes, Chick Corea, John McLaughlin, Wynton Marsalis, Hank Jones, Joshua Redman, og Ray Brown “Superbass” med John Clayton, samt ulike artister innen hip-hop, pop, soul og klassiske musikere . Han har t.o.m. gjort opptredener og innspillinger sammen med Kathleen Battle, Carly Simon, Sting, Bruce Hornsby og James Brown.

Intervju 2009

Jerry Bergonzi

Tidlig på 1970-tallet fikk den lovende unge amerikanske jazzsaksofonisten Jerry Bergonzi plass i rekkene til de store jazzorkestrene. Dave Brubeck Kvartett var først ute og inviterte den unge og lovende saksofonisten Jerry Bergonzi inn i varmen. Han ble i denne tiden mye brukt som kvartettens gjesteartist. Det endte med en permanent plass i orkesteret og et samarbeid som gav ungdommen muligheter for å få en fremtidig plass på jazzhimmelen. Michael Brecker ble en gang spurt om han øvde daglig. – Så lenge Jerry Bergonzi er aktiv musiker, kan ingen tenorsaksofonist hvile på sine laurbær, hadde Brecker svart tørt. Jerrry Bergonzi er muligens også den jazzmusikeren som har satt flest spor etter seg. Følgende plateselskap har hatt Jerry Bergonzi i sine rekker: Blue Note, Concord, Atlantic, Label Bleu, Columbia, Musidisc, Ram, Freelance recording for å nevne noen. Jerry Begonzis samarbeid med Dave Brubeck tok slutt i 1981. Det ble til sammen 9 album med denne kvartetten.  Hans siste solo albumet  <<Convergence>> består av 9 komposisjoner signert av ham selv.  Den første opp tempo låten har en god start som gir lytteren sterke assosiasjoner til tidligere store amerikanske saksofonister. << Lend Me a Dream>> har et ok driv.  <<I´ve got a Crush On You>>  som er en gammel Gershwin-sviske, blir litt tam og monoton i selskap med det resterende egenproduserte materiale som har gode solopartier.  Kvartetten på dette albumet kan til tider virke litt uinspirert, men heldigvis er det partier med nytelse og boblende individuelle solopartier.

Lasse Haugen

McCormack & Yarde Duo

<< Places and other spaces >> er det andre kritikerroste albumet til den britiske duoen. Mange av kritikerne denne gangen har latt seg begeistre over samspill og komposisjoner. Pianisten Andrew McCormacks vakre og enkle melodier gjør inntrykket komplett når en av Englands ypperste saksofonister Jason Yarde lar emosjonelle toner fylle rommet helt. Dette her er ikke snakk om klissete Kenny G suppe, nei dette er kvalitetsikrede druer som gir lytteren en velsmakende musikalsk opplevelse. Bare titlene på albumet er en reise på kryss og tvers gjennom vakkert landskap. << Flowers For Japan>> og << Antibes >> får enhver reiselysten til å dra til solens rike og de franske kystperler. Klassisk og vakkert fremført.

-Lasse Haugen

James Carter Organ Trio
At The Crossroads
EmArcy

Saksofonisten James Carter er en allsidig jazzmusiker med sans for gamle stilarter. Albumet << At The Crossroads>> er et bevis på dette. Blues, gospel og gammeljazz smeltes sammen til en nobel blanding. Den svært så tilstedeværende og fingernemme B3 organisten Gerard Gibbs leker lett sammen med Carter´s briljante soloprestasjoner. Energisk kraft spinnes sammen med et fandenivoldsk tonefølge på << Letuce Toss Yo´Salad >> som blir til skrikende ender med vrikkende funky bakpartier. Andedammen er ikke komplett før << Ramblin´ Blues>> gjaller og den omsorgsfulle og glade andemoren Miche Braden synger ut sin blå anger. Det glade budskap blir forsterket når trommis Leonard King Jr krydrer med sin syngende vakre vibrato og eksplosive trommevirvler på << Come Sunday >>. En lang arbeidsuke tar slutt og hardt arbeidende bomullsplukkere gleder seg til helg. Så avsluttes det hele med et rungende varsel om at det endelig er søndag. Halleluja!

- Lasse Haugen