The Bossa Nova Story

Influenced by West coast jazz, in the 1950s composer Antonio Carlos Jobim helped to form Bossa Nova, a new music that blended together gentle Brazilian rhythms and melodies with cool-toned improvising; the rhythms are usually played lightly as 3-3-4-3-3 with beats 1, 4, 7, 11, and 14 being accented during every two-bars (played in 8/4 time). Joao Gilberto’s soothing voice perfectly communicated the beauty of Jobim’s music. The late ’50s film Black Orpheus helped introduce Jobim’s compositions to an American audience. Other important early exponents of bossa nova were guitarist Charlie Byrd, tenor saxophonist Stan Getz (Byrd and Getz teamed up for the highly influential Jazz/Samba), and housewife-turned-singer Astrud Gilberto — who, along with her husband (Joao) and Getz, made “The Girl From Ipanema” a huge hit. The very appealing bossa nova’s popularity peaked in the mid-’60s, but it has remained a viable music style. ~ Scott Yanow

Den som leter den finner.

The Lost and Found
Gretchen Parlato

 

 

Tenke seg en bevegelse med elegante myke skritt på hvite brasilianske strender, og strømlinjede små dønninger i det våte element som lager smilefjes etter seg når det varme vannet trekker seg tilbake. ” The Lost and Found” er et album som er vanskelig å beskrive uten å nevne lys, vann og seine sommerkvelder. Albumet gjør det også lettere å telle dagene ned mot deilige strender med varme og sol. Når favoritten “Alõ, Alõ” fyller rommet føles det som en evighet siden jeg lyttet til en jazzvokalist av dette formatet. Dette er et perleskrin som inneholder alle farger og som gir deg en berusende lykkefølelse. Gretchen Parlato bidrar sterkt til at vokal jazz får ny næring.

Blue In Green ( M Davis)

Criss Cross Jazz

Jazzartister er stadig i bevegelse og har ofte ambisjoner om en forandring. Orkestre av ulike størrelser varer stort sett ikke lengre enn to soloppganger. Skiftene fra trio til kvartetter – og at man er innom en duo i ny og ne gjør en stakkar helt svimmel.  Det skjer heller ikke en sjelden gang at en svært aktiv jazzkarriere kan føre til at artistene dukker opp på ulike plateomslag og i mange forskjellige plateselskap (labels). Da kan et ekstra kart og kompass være nødvendig førstehjelp, i hvert fall når artistene er i ferd med å skifte plateselskap. Det finnes mange eksempler på det. Den talentfulle trompetisten Jeremy Pelt har på tross av sin korte karriere utgitt flere album både på store og små selskaper eks Criss Cross, High Note Warner Bros. etc.  Pelt er en vagabond i faget som  liker å ha “fasadeendringer” og skifter adresse like ofte som et reisende sirkus. Dette kan være en jazzmusikers drøm eller helvete, men hvis lykken står dem bi og går i oppfyllelse, får de kanskje en kjapp exit ut av en musikalsk og/eller økonomisk hengemyr.  Kreativ identitet kan ikke alltid settes ut på anbud.  Det er dog mer forståelse for at dagens jazzartister må eller vil overlate kapteinsbindet på armen til aktøren med dollars i blikket.  Slik er det og slik bør det være for sterke sjeler. Kreative sjeler med hjerte for musikken sin skal ikke bare få sin lønn i himmelen – de skal jo leve også! Jazzgitaristen Wes Montgomery fikk mye grov pepper i sin tid for å selge seg, og ble i følge jazzpolitiet den gang beskylt for å være en del av pengegaloppen.

Criss Cross Jazz

Uavhengighet er nøkkelordet for små selskap. Lykken for en konsertglad jazzmusiker er å kunne velge mellom mange av de selvstendige plateselskaper som er etablert med samme idé og prinsipp. Det nederlandske plateselskapet Criss Cross Jazz  er et slikt eksempel. Det har spesialisert seg på amerikansk jazz.  Criss Cross ble grunnlagt i 1980 av Gerry Teekens, en trommis og tysk professor. Denne disippel-gründeren var inspirert av Thelonious Monk’s 26. album Criss Cross ingen tvil om det.

Criss Cross Jazz utgir ca 20 album i året. De er kjent for sine enkle, firkantformede og lite fargeglade forsidebilder.  I dette fornemme og kreative selskap kan unge og eldre, fremadstormende og superkreative jazzmusikere få oppleve sitt hellige Mekka som for tiden er  plassert geografisk i New York´s jazzmiljøer.
En favoritt:

Her er noen artister som har gitt ut sine verker på Criss Cross Jazz de siste årene:

Mangler vi en dimensjon?

Dette er en hyllest til Brasil og musikken som begeistrer langt inn i kalde norske nervebaner. Det er med undring at ikke flere festglade skribenter, musikkjournalister og musikksjefer viser mer interesse for alternativer til up-tempo impro-jazz og melankolika-sjangre med ørten moll akkorder og et repertoire helt fritt for kroppsbevegelse.

Her er en smakebit (dog med litt engelsktekst)

Hev blikket. Se for deg et spill av farger med glade mennesker i festgater i RIO utstråler alt det vi savner etter en våt/ kald grå /grønn/ kvit vinter i Norge. Det er et sterkt ønske at den portugisiskspråklige sambaen og bossanovaen får en rask oppblomstring på våre breddegrader.

Her er en smakebit

Heldigvis er det blitt litt mer plass til soulmusikken, en fjern slektning, i stort format på store norske jazzscener som f.eks Sharon  Jones på Tubaloon under Kongsberg Jazzfestival 2012. Da bør dette videreutvikles og utvides og gis mer plass for ektefødt bossanova og samba på originalspråket. Fytterakkern så det svinger.
me til skjorta er gjennomvåt og beina verker..

Her er en smakebit

IVAN LINS

Her er en smakebit

NICOLA CONTE – HIGH JAZZ

All About Jazz velger program på Kongsberg Jazzfestival

All About Jazz Presents: Et av verdens største nettsteder for jazz, All About Jazz (www.allaboutjazz.com), har i år tatt på seg utfordringen med å booke en konsertrekke for Kongsberg Jazzfestival. Resultatet er syv konserter med noe av det beste norsk jazzscene har å by på:

1. Eple Trio med Karl Seglem
Denne særpregede og originale trioen består av Andreas Ulvo (piano), Sigurd Hole (bass) og Jonas Howden Sjøvaag (trommer). Med sin lyriske og til dels neddempede musikk henter de tydelig inspirasjon fra Jan Johansson og nordisk tradisjonsmusikk, men vi fornemmer også impulser fra klassisk musikk, som Bach og Debussy. På festivalen vil trioen først spille alene, før saksofonisten Karl Seglem slutter seg til dem. Seglem er en av landets mest personlige musikere, med ett bein solid i jazzen og det andre minst like solid i ulike former for tradisjonsmusikk. Han fikk norsk jazz’ høyeste utmerkelse, Buddy-prisen i 2010.

2. Stian Westerhus, Eivind Aarset, Sidsel Endresen og Thomas Strønen
Her møter vi noen av norsk musikklivs mest spennende og utfordrende profiler. I utgangspunktet er dette to duoer, Westerhus/Endresen og Aarset/Strønen, men det ligger vel i korta at nye konstellasjoner kan oppstå…

3. Elephant9 med Reine Fiske
Elephant9, med Ståle Storløkken, Nikolai Eilertsen og Torstein Lofthus, har satt fyr på mange
publikummere med sin usedvanlig spreke jazz-rockvariant. Mange har hørt dem, men konserten på Kongsberg blir noe nytt, for her har de med seg den svenske gitaristen Reine Fiske. Han er mest kjent fra bandet Dungen. ”Reine Fiske spiller finest rock-gitar i hele Skandinavia akkurat nå”. (Dagsavisen).

4. Mats Eilertsen SkyDive Quintet
Mats Eilertsen har markert seg som en førsteklasses bassist gjennom flere år. Etter hvert har han også satt sammen noen veldig spennende band, og denne SkyDive Quintet er trolig et foreløpig høydepunkt. Dette er vakker og intens musikk der særlig den fine saksofonisten Tore Brunborg viser hvilken kvalitetsmusiker han er. ”Here is contemporary European jazz of the highest quality”. (Stuart Nicholson i Jazzwise).
Mer info og bilde: http://www.matseilertsen.com/groups/mats-eilertsen-quartet/

5. Per Jørgensen and Friends
Trompeteren og vokalisten Per Jørgensen er en av de mest personlige og uttrykksfulle musikere man kan høre. Nå kommer han til Kongsberg med et splitter nytt band, og de musikerne han har valgt ut skaper store forventninger: Sigbjørn Apeland (orgel, harmonium), Morten Qvenild (tangenter), Morten Skage (elbass) og Terje Isungset (trommer).

6. Jon Balke Magnetic Book
Jon Balke har vært en veldig sentral musiker i norsk jazz helt siden 1970-tallet. Stadig kommer han med nye, interessante prosjekter. Med sitt ”Magnetic North Orchestra” høstet han stående applaus på Kongsberg Jazzfestival i 2005. Nå er han tilbake med ”Magnetic Book”. Etter konserten på Oslo Jazzfestival sist sommer, skrev Svein Magnus Furu:”Det var ikke billige triks som fikk hårene på ryggen til å reise seg i Jakobs kirke. Jon Balke navigerer til sin magnetiske pol med et herlig orkester, sterke komposisjoner og en klar musikalsk visjon som kompass”.

7. Arve Henriksen Percussion Trio
Arve Henriksen kan etter hvert høres i mange ulike konstellasjoner. Her kommer han med to trommeslagere, Audun Kleive og Helge Nordbakken. Kleive trakterer ikke bare trommer og perkusjon, men også diverse elektronikk. Nordbakkens trommesett og trommespill viser at han er vår fremste etniske trommeslager. Arve Henriksen spiller selvfølgelig trompet, men også han gir seg elektronikken i vold, og litt keyboards blir det også. Trioens improviserte forløp kommer til å gi lytterne frydefulle overraskelser og herlige gledessjokk.