Bill Evans: Autumn in New York

En rask gjennomgang av innspillingene til pianist Bill Evans viser at “Autumn i New York” ble spilt inn to ganger. Den som er mest kjent for jazzfrelste fans er 1963-utgaven. Det ble også gjort et opptak noen år seinere som ikke ble utgitt før 1989, ni år etter hans død. Evans selv synes ikke noe særlig om soloprestasjonene, de var etter hans mening halvferdige. Han var ofte svært selvkritisk til egne prestasjoner. Orrin Keepnews og Milestone Records hadde nesten gjort en deal med Bill om ikke å gi dem ut.

Selvfølgelig tok Bill Evans helt feil. The Solo Sessions (Volumes 1) som er et eksellent album, gir et sterkt innblikk i Evans improvisatoriske gullalder.

Den uimotståelige og mer romantiske “Autumn in New York av Bill Evans ble spilt inn fem år tidligere i 1958.  Opptaket ble “holdt skult” av George Russell i New York sammen med sporet East Side Medley. Bandet som var med på opptakene den gangen var helt slått i bakken av hvordan Evans behersket sine solopartier. Dette var artister som allerede var etablerte musikere som Art Farmer, Doc Severinsen, Ernie Royal (tp) Bob Brookmeyer, Frank Rehak, Tom Mitchell (tb) Hal McKusick (as) John Coltrane (ts) Sol Schlinger (bar) Bill Evans (p) Barry Galbraith (g) Milt Hinton (b) Charlie Persip (d) Jon Hendricks (fortelleren) George Russell (arr).

( www.jazzwax.com)

George Russell : East Side Medley

Ukens artist Christine Jensen

Christine Jensen er en Montreal-hjemmehørende saksofonist og komponist. Hun  er blitt beskrevet som en original stemme på den internasjonale jazzscenen og en av Canadas mest spennende komponister. Downbeat Magazine skriver at Jensen tåler sammenligning både  med Maria Schneider og Kenny Wheeler. Magasinet beskriver albumet “..a stunning orchestral debut” og gir albumet Treelines -The Christine Jensen Jazz Orchestra  4  og 1/2 stjerne.  Hun er godt kjent på det amerikanske kontinentet og har hatt oppdrag på flere  jazzfestivaler bl.a. på Dizzy’s Jazz Club-Lincoln Center i New York.

Christine Jensen ble født i Sechelt, British Columbia, i 1970 og vokste opp i Nanaimo blant Canadas fremste musikere som Phil Dwyer, Diana Krall, og blues gitarist David Gogo. Hennes pianistspillende mor lot sine døtre (Ingrid og Christine) få utvikle sine musikalske evner og lot dem bli påvirket av alt fra Chopin til Big Bands. Jensens første møte med pianoet var da også kjærlighet ved første blikk. Oscar Peterson og Bill Evans ble en stor åpenbaring da hun var tenåring og søkte som musiker etter en impresjonistisk sound. Senere begynte hun å studere saksofon og  skjønte at hun kunne skape sin egen stemme gjennom blåseinstrumentet.

Lytt til Christina Jensens vakre “Dancing Sunlight”

Enstonig tolkning

«Antologie»

Solveig Slettahjell
Plateselskap: EmArcy/Universal

Slettahjell er en særegen stemme i norsk musikkliv. Hennes siste album Antologie er hun akkompagnert avMorten Qvenild´s tangenthender. Dette blir litt for smukt og en fortolket produksjon.  Albumets 13 låter  når et metningspunkt og blir i meste laget for en helaften. Det er ikke overraskende at låtvalgene til slutt blir en slags temaplate. Hun innleder med en intens og enkel versjon av Stones-låta «Wild Horses», før hun tar for seg blant andre Radiohead, Nick Drake, Leonard Cohen, Sidsel Endresen, Abba, Annie Lennox, Paul McCartney og Tom Waits……. Slettahjell liker dem nok ja, for hun gjør en respektabel fremførelse tross alt. Hennes særegenhet spisser uttrykket for lite som gjør at lytteren  blir sittende igjen med en altfor enstonig helhet.

Lasse Haugen

Ballongings

Hayden Powell – The Attic

(Inner Ear/INEA13)

Hayden Powell – trumpet
Jo Skaansar – bass
Eyolf Dale – piano
Jasper van Hulten – drums
Tore Brunborg – tenor saxophone
Erik Johannessen – trombone

Det skjer ikke ofte at man må ta fram gamle florabøker for å finne ut hva søte vakre blomster heter og som vokser langs våte vestlandsveier. Det var på en slik ettermiddagstur langs en smal grusvei det skjedde. I ørene  hadde jeg proppet fast enkle hvite høretelefoner. Et lite univers åpnet seg foran meg på en liten solvent hylle – små vakre kusymrer. Skal visst være fredet. I dette lille solsystemet fløt det samtidig vakre gule toner fra musikktelefonen. Hayden (ikke den klassiske) – men en ung spirrevipp fra Molde med engelsk blod i årene. Hayden Powell er noe så vanvittig  som en trompetspillende kusymre med et fredet talent i brystet. La tusen blomster blomstre – og la denne blomsten blomstre vel og lenge. Det er en sann nytelse å tenke på den dagen da Hayden <<Kusymre>> Powell ble en del av min høstsang. Smakebiten som senere ble til et helt album “The Attic” er et av de mest gjennomførte jazz album siden kunstkvartetten Keith Jarrett (piano); Jan Garbarek (soprano & tenor sax); Palle Danielsson (bass); Jon Christensen (trommer) satt i studioet til Arne Bediksen og sprengte ut byggverket “Belongings” laget av norsk granitt.

Lasse Haugen